Affordable Access

Norsk antiterror-politikk : kartlegging, systematisering og analyse av norske tiltak mot terrorisme

Authors
Publisher
University Of Oslo
Publication Date
Keywords
  • Vdp:240
  • Hovedoppgave Statsvitenskap Dewey:

Abstract

NORSK ANTITERROR-POLITIKK. Kartlegging, systematisering og analyse av norske tiltak mot terrorisme Som tittelen antyder er denne hovedoppgaven det første forsøket på å samle og systematisere offentlig tilgjengelig informasjon om norsk antiterror-politikk. Foruten å samle denne type informasjon, har formålet vært statsvitenskapelig kontekst. Følgende spørsmål ble stilt: * Hva kan forklare opprettelsen av antiterror-tiltakene på 70-tallet? * Hva kan være grunn at de samme tiltakene eksisterer fortsatt, på tross av endrede forutsetninger? * Er det til enhver tid samsvar mellom trusselvurderinger og eksisterende antiterror-tiltak? Problemstillingens første spørsmål ble diskutert i forhold til tre teoretiske modeller, rasjonell aktør-modellen, og de to supplerende modellene; organisasjonsprosess-modellen og byråkratisk politikk-modellen. I analysen av problemstillingens andre spørsmål ble ikke den samme teoretiske inndelingen funnet formålstjenlig. Rasjonalitet stod også der relativt sentral, men andre teoretiske innfallsvinkler ble benyttet. Presentasjonen av trusselbildet viste hvilke trusler man mente å stå overfor på 70-tallet og fram til i dag. Utviklingen pekte på sentrale endringer, både når det gjaldt hvilke aktører som representerer en trussel, og hvilke taktikker som blir tatt i bruk. Den historiske oversikten over norske tiltak mot terrorisme viste at de tiltak som ble opprettet på 70-tallet, fortsatt eksisterte. Alle kjente og mindre kjente tiltak ble forsøkt kartlagt, men de to antiterrorstyrkene, beredskapstroppen og forsvarets Spesialkommando (FSK), ble valgt som analyseenheter. Det ble naturlig å spørre om disse tiltakene var foreldede løsninger på nye utfordringer. Analysens første del viste at opprettelsen av de to antiterrorstyrkene var et rasjonelt valg sett på bakgrunn av Allisons kriterier og de teoretiske forventninger som ble skissert. Likevel hadde de to andre modellene forklaringskraft når det gjaldt utformingen troppene fikk. Analysen viste også at opprettelsen av beredskapstroppen og FSK var i tråd med datidens trusselbilde. I analysens andre del ble det stilt spørsmål om videre opprettholdelse av de to antiterror-styrkene i dagens utforming fortsatt var det beste middel til å nå målsetningen om å bekjempe terrorisme. Diskusjonen viste bl.a. at det ikke lenger var stor grad av samsvar mellom dagens trusler og troppenes funksjoner. og ut fra det rasjonalitetsbegrepet som ble valgt kunne ikke videre opprettholdelse sies å være entydig rasjonelt, og tanken om endringer eller nedleggelse ble introdusert. Imidlertid viste analysen at på bakgrunn av det ansvar norske myndigheter har, og sett i et langsiktig perspektiv, er opprettholdelse sannsynligvis det beste middel til å nå et mål. Likevel ble andre forklaringsfaktorer, som også kunne påvirke videre opprettholdelse, introdusert. Bl.a. perspektiver fra rustningspolitikk, sikkerhetspolitikk og organisasjonsteori ble nevnt. Til slutt ble en kort helhetsvurdering foretatt og det ble pekt på at norske myndigheter har satset uforholdmessig mye på å bekjempe terrorisme med væpnede antiterror-styrker. Analysearbeid av innsamlet informasjon, samt forståelse av ulike grupperinger er vektlagt i langt mindre grad. Det ble stilt spørsmålstegn ved en slik prioritering.

There are no comments yet on this publication. Be the first to share your thoughts.

Statistics

Seen <100 times
0 Comments