Affordable Access

Når hverdagen skal mestres : en kvalitativ undersøkelse av en tidligere rusmisbruker på et kollektiv

Authors
Publisher
University Of Oslo
Publication Date
Keywords
  • Vdp:282

Abstract

Introduksjon: Mitt valg av tema henger sammen med min praksis fra et kollektiv for rusmisbrukere. Oppgaven retter søkelys mot barn som blir utsatt for risiko, og som til tross for risiko greier seg bedre enn man hadde forventet. Det overordnede emnet for oppgaven er resiliens i møte med risiko. For å belyse temaet har jeg utarbeidet følgende problemstilling: Hvilke faktorer har hatt betydning for en ung tidligere rusmisbrukers mestring av hverdagen? Belyst gjennom et case. Resiliens er et teoretisk fundament med det ressursorienterte utgangspunkt dette begrepet medfører. Resiliens blir sett på som et todimensjonalt begrep. Individet utsettes for motgang (risiko) og ”against all odds” takler det motgangen på en positiv måte. Hvordan disse ulike formene for risiko mestres, er avhengig av et sammensatt og komplisert samspill mellom ulike beskyttelsesfaktorer på individ- og miljønivå. For at barn skal få gode mestringserfaringer i møte med motgang, er de avhengige av omgivelsenes støtte. Jeg har derfor valgt å fokusere på tilknytning, selvbildet sett i et mestringsperspektiv, sosial kompetanse og emosjonell intelligens. For å belyse hvilke offentlig hjelpeinstanser som kan hjelpe en ungdom som har problemer i forhold til hjemmesituasjonen, har jeg kommet inn på barnevernstiltak som fosterhjem og kollektiv som har vært aktuelt i forhold til caset. Metode: Siden formålet med oppgaven var å finne ut hvordan en ungdom som har erfart mye motgang i livet, har lært seg å mestre dette slik at hun har fått en bedre hverdag, valgte jeg kvalitativ metode for datainnsamlingen. Jeg nærmet meg problemstillingen med et fenomenologisk og hermeneutisk perspektiv. Ved bruk av disse perspektivene ble informantenes egne opplevelser, erfaringer og refleksjoner belyst gjennom dybdeintervju. Jeg kontaktet en tidligere ungdom og en tidligere ansatt ved kollektivet. Under temaet Intervjuforberedelser står utforming av intervjuguiden og tanker rundt intervjusituasjonen sentralt. Avslutningsvis i metodekapittelet ser jeg på reliabiliteten og validiteten, foretar forskningsetiske vurderinger og ser på min forskerrolle for å undersøke om det forskningsetiske aspektet er ivaretatt gjennom oppgaven. Resultater og avsluttende kommentar: Jeg har drøftet og analysert funnene, sortert etter seks forskningsspørsmål og aktuell teori. Mine viktigste funn er: Begrepet resiliens innehar elementer som arv, personlig egenhet, ulike beskyttelsesfaktorer, risiko og miljø. Elementene inneholder personlige egenskaper som hos ungdommen består i tålmodighet, stahet brukt i positiv retning, humoristisk sans, og en egen evne til å se positive ting i de personene hun møter. Beskyttelsesfaktorer kan finnes både i individet selv og i miljøet, og trer i kraft i møte med risiko. Ungdommen har vist at hun i motgang ikke blir handlingslammet men evner nå å handle konstruktivt, noe som trolig har vært med på å bygge opp hennes selvtillit. Selv om hun tidligere var usikker i forhold til ukjente mennesker, er hun nå åpen for nye sosiale forbindelser. Hennes mestringsstrategier har blant annet vært friluftsliv og musikk som har hjulpet henne til å takle de hverdagshindringer hun har stått ovenfor. Hun har vært i en prosess der hun tilslutt har innsett sin situasjon og på en eller annen måte har hatt tiltro til at hun kunne finne frem til en løsning og ikke latt seg bli handlingslammet. Gjennom mestringsopplevelser har selvtilliten blitt styrket blant annet ved å hjelpe å lære opp nye ungdommer. Dette kan ha vært med på å gi henne anerkjennelse og hun har opplevd en selvrealisering. Et svært viktig funn er betydningen av signifikante andre. I barndommen har dette trolig vært bestemor, tante, onkel og noen gode venninner. I ungdomsårene ble fostermor og nøkkelpersoner ved kollektivene svært ”viktige andre”. I de senere år har hun fått venner gjennom fritidsaktiviteter og gode naboer. Alle disse personene har for ungdommen vært ”sosiale speil” og representerer noen som vil henne vel og som gir henne tilbakemeldinger og skaper trygghet og stabilitet i hverdagen. Sett i et nå –perspektiv så jobber hun og mestrer selv sin økonomi og har ansvaret for to barn. Hennes overlevningsstrategier har hjulpet henne slik at hun har greid å tilgi de som har sviktet henne og hun evner å legge det bak seg.

There are no comments yet on this publication. Be the first to share your thoughts.