Affordable Access

Download Read

"A recipe for bloodshed?" : en analyse av idealers natur og legitimering

Authors
Publisher
University of Oslo
Keywords
  • Vdp:281

Abstract

1. PROBLEMOMRÅDE OG PROBLEMSTILLING Temaet i denne masteroppgaven er idealer og deres legitimering. Idealer er forestillinger om noe i sin mest fullkomne form som mennesket føler en sterk emosjonell dragning mot å realisere. Det som er idealisert kan være oppfatninger om individet selv, samfunnet eller individet i samfunnet (de Ruyter 2003). Fellesnevneren er at idealer gir individ eller grupper et navigasjonspunkt, noe å strebe mot. Innenfor pedagogikken står idealene sterkt, det finnes eksempler på idealer i Læreplanverket for grunnskolen av 1997 og 2006, i pedagogisk teori, og idealer anvendes også i praksissfæren ved at lærerne overfører sine idealer til elevene. Utfordringen her er knyttet til at ikke alle idealer er like ønskverdige og at det historisk sett kan vises til at idealer har ført til tragedier og blodbad som annen verdenskrig. Det er derfor pedagogisk relevant å analysere idealer for å finne frem til analyseverktøy for hvordan evaluere hvilke idealer som kan legitmeres og grensene for forfølgelsen av idealer. Problemstillingen i denne oppgaven er : Hvilke begrensninger finnes det for forfølgelsen av idealer som kan sikre mot misbruk og fanatisme? 2. METODE OG KILDER Denne masteroppgaven er skrevet innenfor pedagogisk filosofi, og metoden som brukes hentes fra analytisk filosofi (jfr. Løvlie 1992). Oppgaven er følgelig teoretisk og tar ikke i bruk empiri for å belyse problemstillingen. I og med at metoden er analytisk- orientert tar jeg ikke sikte på å si noe om hvilke partikulære idealer som bør forfølges, dette vil være en oppgave for første ordens filosofi. Denne oppgaven er på annen orden nivå og tar sikte på å oppstille analyseverktøyet som kan brukes for å foreta vurderinger på første ordens nivå. Intensjonen er å klargjøre et fenomen teoretisk slik at det skal bli lettere forståelig. Konklusjonene her kommer i hovedsak frem ved analyse av teori. Kildene som anvendes varierer noe ettersom vurderingstemaet skifter, men sentrale kilder er de Ruyter (2003, 2006), Rescher (1987, 1993), Edel (1945, 1963) samt Siegel (1999, 2004). Øvrige kilder er trukket inn der det er nødvendig for å supplere disse. En utfordring er imidlertid at det er få, om noen, fullstendig fremstillinger av idealer. Det meste er fragmentariske fremstillinger som tar for seg et aspekt av idealer natur og legitimering. Norske fremstillinger om temaet er så godt som ikke eksisterende. 3. RESULTATER/ HOVEDKONKLUSJONER En vurdering av idealers legitimitet og grensene for forfølgelse kan sies å avhenge i hovedsak av fire vurderiger. Disse vurderingene er høyst sammensatte og avhenger av en rekke subvurderinger. Det første som må analyseres i relasjon til en forestilling som pretenderer å være et ideal er om betingelsene for å være et ideal faktisk er oppfylt. Det kan oppstilles fire nødvendige betingelser for idealer, men det er umulig å oppstille noen tilstrekkelige betingelser. Dette er temaet i kapitel 2. Det neste som må ses på er om idealet er internalisert av individet eller gruppen, og om de nødvendige betingelsene for internalisering er oppfylt. Internalisering handler om at individet eller gruppen må gjøre idealet til sitt eget. Hvilke krav som stilles til denne internaliseringen vil avhenge av om det er et personlig eller sosialt ideal. Hvis det skulle vise seg at en forestilling ikke er internalisert av en gitt person eller gruppe kan det ikke forfølges av vedkommende med et ideals virkning. Dette er temaet i kapitel 3 og 4. Den tredje vurderingen som må gjennomføres er om idealet er legitimert. Men før dette kan avgjøres er det nødvendig å vite hva legitimering innebærer slik at det er klart hva som skal til for å legitimere. Diskusjonen av legitimering finnes i kapitel 5-7. Noen av hovedpoengene er for det første at siden alle idealer (også ikke- moralske) har en kobling mot moralens sfære, er det viktig å ha kjennskap til moralens natur. Jeg opererer her med en oppfatning av at det eksisterer en svak form for universalisme. Dette betyr at det ikke finnes universelle prinsipper for moral som er substansielle, og ergo kan det ikke finnes noen etisk sannhetstest. Det er ikke mulig å anse noe legitimert en gang for alle. Derimot mener jeg å ha funnet evidens for at det kan finnes noen prosedurale prinsipper som gjør det mulig å oppnå en nøytral vurdering i den aktuelle saken (Siegel 1999). Det er mulig å oppnå konsensus ved hjelp av deliberasjon så lenge vi kommuniserer i forhold til en tynn, det vil si minimalistisk moral. (Walzer 1994). Det oppstilles i kapitel 7 også andre kriterier som kan brukes for å vurdere om et ideal er legitimt. Den siste vurderingen som må gjøre i forhold til idealer er å vurdere om midlene som ønskes å tas i bruk i jakten på idealet er mulig å legitimere. I kapitel 8 oppstilles det kriterier som brukes for å vurdere om idealet er innenfor grensen for hva som er akseptabelt. Dette vil være en helhetlig vurdering. En analyse av idealers legitimering og grensene for idealers førfølgelse er på dette grunnlaget basert på fire delvurderinger, som alle er meget sammensatte.

There are no comments yet on this publication. Be the first to share your thoughts.