Affordable Access

Latinamerikansk moderskap i en norsk kontekst

Authors
Publisher
University Of Oslo
Publication Date
Keywords
  • Vdp:220

Abstract

Det overordnede temaet er hvordan kvinner med latinamerikansk bakgrunn utformer moderskapet i Norge. Dette studeres i lys av samspillet mellom den norske institusjonelle konteksten, norske likestillingsideer og idealer for moderskap, med deres eget moderskapsideal og erfaringer i bagasjen. Empirien bygger på 7 intervjuer med kvinner fra den spansktalende delen av Sør-Amerika (Argentina, Ecuador, Peru og Uruguay) som har innvandret til Norge i voksen alder. Alle er eller har vært samboer eller gift med en norsk mann, og har et eller flere barn med norsk far. Et av formålene med studien er å belyse hvordan kvinner fra en kultur som har vært fremstilt som både macho og "kjønnstradisjonell" velger å utforme sitt moderskap i en norsk kontekst med de muligheter og begrensinger den gir. Norge på sin side er ansett som et foregangsland hva angår kvinners rettigheter og likestilling mellom kjønnene. Et annet formål med oppgaven er å nyansere den samfunns- og medieskapte konstruksjonen av "innvandrerkvinnen". Det teoretiske rammeverket er tilknyttet det postkoloniale feministiske perspektivet, som er en kritikk av den hegemoniske vestlige feminismens tendens til å snakke på vegne av alle kvinner. Jeg er spesielt inspirert av Chandra Talpade Mohantys kritikk av det politiske prosjektet til vestens feminister gjennom den diskursive konstruksjonen av "Tredjeverdenskvinnen" og synet på undertrykking som noe kontekstuelt. Stereotypien om "Tredjeverdenskvinnen" og konstruksjonen av "innvandrerkvinnen" i den nordiske konteksten bidrar til å skyggelegge mangfold, men virker også ulikhetsproduserende ved å etablere et skille mellom "oss" og "de andre". "De andre" er forskjellige majoriteten og kommer alltid til å være det, men som gruppe er de like. Som analyseverktøy tar jeg også i bruk velferdsteori, samt den norske likestillingsideologien som jeg kontrasterer med Evelyn Stevens machismo og marianismo-dikotomi. Første analysekapittel tar for seg utformingen av moderskapet i skjæringsflaten mellom ulike moderskapsidealer. Her ønsker jeg å belyse hvordan de latinamerikanske mødrene praktiserer moderskap og deres begrunnelser. Kapittelet tar for seg møte med ulike norske kulturelle idealer og verdier, samt mødrenes valg i forhold til arbeidsliv, amming og omsorgsformer. Mødrene skaper hybridversjoner av moderskapspraksiser med både latinamerikanske og norske trekk. Det handler i stor grad om å balansere barnets behov med mors behov. I andre analysekapittel vil jeg se på mødrenes forhold til likestilling i familien, gjennom blant annet den ulønnede arbeidsdelingen i hjemmet. Det viser seg at informantene har ulike måter å organisere husarbeid, og at en "likestilt" omsorg ikke trenger å gå hånd i hånd med en 50-50 arbeidsdeling i hjemmet. Her diskuteres også noen kritiske synspunkter på den norske ideen om likestilling. Verdsetting og fleksibilitet fremstilles som vel så viktige som den norske likestillingsideen. I materialet finnes ulike begrunnelser for hvorfor informantene selv mener de ble sammen norske menn, blant annet forteller flere at de har vært likestillingsorienterte siden barndommen. Tredje analysekapittel tar for seg hvordan mødrene opplever å bli sett og oppfattet som latinamerikanske mødre i det norske samfunnet, samtidig som det handler om deres blikk på det norske moderskapet. Mine informanter italesetter diskurser som etablerer forskjeller mellom "det latinamerikanske" og "det norske", de reflekterer også over hvordan de opplever å være "de andre". Utgangspunktet for analysen er det doble blikket de latinamerikanske mødrene innehar som minoriteter i en majoritetskultur. Det "norske" moderskapet sett med "latinamerikanske" øyne muliggjør blant annet en synliggjøring av paradokser i det norske moderskapet og den norske likestillingsdiskursen. Mødrene peker også på ulike former for verdsetting av mødre, på individnivå og institusjonelt nivå. Avslutningsvis diskuteres studiens funn i lys av hovedideene til postkolonial feminisme og dens kritikk rettet mot velferdsstaten. Diskusjonen går også inn på likestilling versus marianismo, og peker på "likestilling" som noe kontekstuelt og ikke nødvendigvis "norsk".

There are no comments yet on this publication. Be the first to share your thoughts.