Affordable Access

Norsk vannkrafts rolle i et nord-europeisk kraftmarked

Authors
Publisher
University Of Oslo
Publication Date
Keywords
  • Vdp:210

Abstract

EU arbeider for å knytte kraftmarkedene i Europa tettere sammen, og for å øke andelen av fornybar energiproduksjon i medlemslandene. Man ser for seg at sammenkobling av kraftsystemene gjør arbeidet med å sørge for optimal utnyttelse av eksisterende produksjonskapasiteter og investeringer i ny produksjonskapasitet mer effektivt. Særlig trekkes det frem gevinstene ved å koble sammen kraftsystemer som er karakterisert ved forskjellige produksjonsteknologier, og i den anledning vises det til Norges gunstige posisjon som et land med svært høy andel vannkraftverk med magasineringsmuligheter for vann. Vannkraftverk med tilhørende magasinkapasitet har høy grad av fleksibilitet i produksjonen, slik at kraftsystemer som hovedsakelig består av termiske produksjonsteknologier med liten grad av fleksibilitet, kan dra nytte av tilgang til en mer fleksibel produksjonsteknologi i produksjonsplanleggingen, hvor man til enhver tid må ha balanse mellom forbruk og produksjon av kraft. Den høye satsingen på fornybar kraftproduksjon, og da særlig vindkraft og solenergi som er avhengige av en stokastisk energiressurs som ikke kan lagres eller reguleres, gjør at vannkraftverk med magasin blir enda mer ettertraktet. De ulike produksjonsteknologiene har forskjellige tekniske karakteristikker og dermed kostnadsstruktur, noe som over tid har dette påvirket forbruksmønstrene i de ulike kraftsystemene. Motivasjonen for denne oppgaven er det økte fokuset på Norge som et mulig “batteri” for termisk- og vindkraftproduksjon i våre naboland. Jeg vil forsøke å illustrere hva dette faktisk innebærer, og hvorvidt eventuelle samfunnsøkonomiske gevinster som oppstår i sammenkoblingen av kraftsystemer kan komme begge bidragsyterne til gode. Selv om norsk vannkraft har et høyt verdipotensial, virker det ikke hensiktsmessig å realisere dette hvis det ikke er samfunnsøkonomisk gunstig for Norge å også koble seg opp med kontinentet. Økt integrasjon mellom nasjonale kraftmarkeder gjør det nødvendig med analyser av hvilke samfunnsøkonomiske gevinster som kan oppstå ved krafthandel, og hva som påvirker produksjonsplanleggingen gitt tilstedeværelsen av de ulike produksjonsteknologier. For å se hvordan en optimal tilpasning blir mellom kraftsystemer med ulike produksjonsteknologier, benytter jeg en partiell likevektsmodell for å vise motivasjonen for sammenkoblingen av kraftsystemer med ulike produksjonsteknologier. Modellen anvendes til å vise hva som leder til den samfunnsøkonomisk optimale kraftprisen, og hvordan produksjonssammensetningen i et sammenkoblet kraftsystem påvirkes av tilstedeværelsen av vannkraftproduksjon med magasinkapasitet. Den formelle analysen gjennomføres som et samfunnsøkonomisk planleggingsproblem hvor målet er å maksimere en funksjon av konsumentenes og produsentenes aggregerte overskudd. Jeg benytter så illustrasjoner for å vise hvordan tilpasningen blir i en to-periode-modell, men disse kan også være beskrivende for en generell løsning. Først ses på tilpasningen mellom et vannkraftsystem og et termisk basert kraftsystem, og så illustreres det hvordan denne tilpasningen påvirkes av at det innfases stadig mer av en variabel vindkraftressurs. I den påfølgende diskusjonen har først en generell diskusjon om vannkraftverk med magasinkapasitet sitt potensial i en tettere sammenkobling med landene på kontinentet. Videre trekker jeg frem hvordan den installerte effektkapasiteten i norske vannkraftverk med magasin kan bli mer ettertraktet hvis Norge kobles tettere sammen med kraftsystemene på kontinentet, og diskuterer hvordan Norge som batteri eller svingprodusent for vindkraftproduksjon på kontinentet kan føre til økt samfunnsøkonomisk gevinst i begge kraftsystemer, ikke bare totalt sett i det sammenkoblede kraftsystemet. Her illustrerer jeg ved hjelp av stiliserte figurer hvordan tilknytningen til vannkraftsystem med magasinkapasitet blir enda viktigere når usikker vindkraftproduksjon innføres i det termiske kraftsystemet, og hvordan begge kraftsystemer kan oppnå samfunnsøkonomiske gevinster.

There are no comments yet on this publication. Be the first to share your thoughts.