Affordable Access

"Du skal holde din sti ren..." : en kvalitativ undersøkelse av menns forholdsregler for å unngå mistenkeliggjøring for seksuelle overgrep i barnehagen

Authors
Publisher
University Of Oslo
Publication Date
Keywords
  • Vdp:281

Abstract

Problemområde Denne oppgavens sentrale målsetting er å undersøke om menn i barnehagen blir mistenkeliggjort for seksuelle overgrep mot barn og om de må ta forholdsregler for å unngå dette. Mer spesifikt ønsker jeg å skape mer kunnskap om dette er aktuelle problemstillinger for menn i barnehagen. Det har ikke vært belyst mye tidligere og det finnes lite eller ingen empiri i Norge om dette. Oppgaven tar utgangspunkt i tre operasjonaliserte begreper. Generalisering av menn, mistenkeliggjøring og forholdsregler. Dette er tre begreper som har et sammenhengende årsaks-virknings-forhold. Generaliseringen baseres på stereotype oppfattninger i samfunnet om hvordan noen menn oppfører seg. Dette er kulturelle bilder som generaliserer. Mistenkeliggjøringen vil defineres ut i fra Ulrich Becks og Anthony Giddens sine teorier om risikosamfunnet der en nå tenker innenfor rammer av vurderinger av risiko. Det vil også sees i sammenheng med Howard Beckers stemplingsteori og Erving Goffmans stigmatiseringsbegrep som en bevisst fryktet konsekvens. Forholdsregler vil bli knyttet mot Michel Foucaults teori om den normaliserende sanksjon som en atferds- og disiplineringsdanning som motvirkninger mistenkeliggjøringen. Oppgavens problemstillingerer: Blir menn i barnehagen mistenkeliggjort for seksuelle overgrep? Tar mannlige førskolelærere og førskolelærerstudenter forholdsregler for å unngå mistenkeliggjøring av seksuelle overgrep mot barn? Hva slags forholdsregler tar menn i barnehagen? Hva betyr erfaring for mistenkeliggjøring og forholdsregler? Metode/ Kilde Et kritisk blikk på en tematikk som ikke har vært løftet frem om menn i barnehagen danner grunnlaget for den kvalitative data innhentet høsten 2010. Problematikken rundt seksuelle overgrep og menn danner også utgangspunkt for denne oppgavens metodiske og teoretiske grunnlag. Metoden for å innhente kvalitative data om menns forholdsregler er 9 intervjuer med menn i barnehage, hvorav tre har erfaring mer enn 10 år, tre har erfaring mellom 1-2 år og tre er under utdanningen førskolelærer. Dataene det legges vekt på er mennenes fortellinger om opplevde erfaringer om mistenkeliggjøring, hvilke forholdsregler de tar og hvordan de reflekterer rundt problematikken. Resultater/ hovedkonklusjoner Virkelighetsbildet denne oppgaven tegner er barnehagen som en kjønnsdiskriminerende institusjon for menn. Menn må ta forholdsregler for ikke å være i risiko for å bli mistenkeliggjort for seksuelle overgrep mot barn. Risikoen er en tenke- og handlemåte som legger føringene om alt som kan skje. Dette dreier seg om hva andre kan tro, misforståelser som kan skje og hva barn kan si. Risikoen er altomfattende og begrensende. Dette definerer jeg som å være bevisst en potensiell stigmatisering. En logisk virkning blir forholdsreglene som reduserer muligheten for merkelappen. Forholdsreglene normaliserer og gjør det mulig for menn å arbeide i barnehagen. Bevisstgjøringen her er helt sentral og kommer fra personlige erfaringer om mistenkeliggjøring. Bjugn-saken har lagt noen av føringene for hvordan menn i barnehagen i dag må oppføre seg for ikke å bli mistenkeliggjort. Den kommende generasjonen førskolelærere viser nemlig til historier hvor de må tilpasse seg kjønnsdiskriminerende regler i barnehagen. Regler som de mer rutinerte førskolelærerne forteller at de tok på grunn av en moralsk panikk etter Bjugnsaken. Før Bjugn-saken var ikke forholdsregler nødvendig. Erfaringsvariabelen viser at tematikken gjelder alle menn i barnehagen. De nyansatte har ikke noe annet valg enn å ta forholdsregler. Dette er de pent nødt til om de skal unngå sanksjonering og stigmatisering. Dette er ikke ubegrunnet. Det vises til personlige historier hvor en har blitt mistenkeliggjort for å ha gått utenfor de aksepterte rammene for oppførsel. En har blitt bevisst hvilken utsatt posisjon en kan befinnes seg i, og stigmatiseringen har blitt satt på dagsorden. Menns handlingsrom i barnehagen vil dermed begrense seg. Forholdsreglene handler spesielt om stellerommet fordi det er et rom hvor barn er nakne. Beskyttelsen skjer ved å være gjøre seg synlig slik at ingen kan tro at du gjør noe galt. Jeg viser også at institusjonen barnehagen, har utstyrt seg med systematiske forholdsregler som skal avdekke overgripere. Dette er underordnet en større risikovurdering i barnehagen og fungerer som normative retningslinjer. Undersøkelsen har en irrasjonell side ved seg. Problemstillingene jeg løfter frem hører ikke hjemme i barnehagen. Noe litteraturen om seksuelle overgrep, statistikk, empiriske undersøkelser er enige om. Mennene er klar over dobbelheten, men de har ikke noe annet valg. Konsekvensen av å bli mistenkeliggjort blir ansett som det verst tenkelige og traumatiske en mann kan oppleve. Dette er en risiko som ikke er verdt å ta. Dermed blir forholdsreglene rasjonelle, virker betryggende og blir utelukkende pragmatiske. Dette er en ond spiral. Når menn i barnehagen tar forholdsregler så ”innrømmes” muligheten for at seksuelle overgrep kan skje. Uten forholdsreglene kan en ikke garantere og utelukke seksuelle overgrep. Mennene selv er med på å opprettholde mistenkeliggjøringen de prøver å fjerne. Dette er paradokset.

There are no comments yet on this publication. Be the first to share your thoughts.