Affordable Access

Download Read

Ungdoms fritid i en flerkulturell bydel : en studie av innvandrerungdom i Blystadlia, Rælingen kommune

Authors
Publisher
University of Oslo
Keywords
  • Vdp:290

Abstract

Blystadlia er en flerkulturell drabantby i Rælingen kommune i Akershus som ble utbygd på slutten av 1970-tallet. I Blystadlia bor det i dag (2005) 2 670 mennesker, med bakgrunn fra 26 ulike land. Spesielt bor det mange med bakgrunn fra Vietnam og Irak her. Blystadlia har hatt en del problemer med ran, tyverier, vold og narkotikamisbruk, utført av ungdomsgjenger fra ungdomsskolealder og oppover med både majoritets- og minoritetsbakgrunn. Innbyggerne har aktivt gått inn for å stoppe kriminaliteten og utvikle nærmiljøet i en positiv retning, gjennom blant annet å opprette Blystadlia Miljøforum, et uformelt, tverrfaglig forum sammensatt av borettslagene, barnehagene, foreldre, barnevernet, kirken og politiet, med barne- og ungdomsskolen i spissen. Arbeidet til Blystadlia Miljøforum har allerede gitt resultater i form av redusert kriminalitet og økt trivsel i området. Og på bakgrunn av Miljøforumets kontakt med Vitenskapsbutikken ved Universitetet i Oslo, har jeg skrevet denne masteroppgaven. Fokus for min oppgave har vært på andregenerasjons ikke-vestlige innvandrere i alderen 13 til 15 år, og deres fritid – hvem de omgåes på fritiden, hva de gjør, og hvor de oppholder seg. Fokus er også rettet mot hvilke tilbud ungdommen er fornøyd med i nærmiljøet, og hva som eventuelt kan gjøre fritiden i nærmiljøet bedre, samt tilhørighetsfølelse til stedet de bor på. Gjennom å se på det sosiale fellesskapet, knyttet til spørsmål om nærmiljøet, søkte jeg å belyse forhold som kan bidra til å skape en positiv fritid i nærområdet. Jeg har intervjuet tolv ungdommer med innvandrerbakgrunn fra ikke-vestlige land, og det er disse ungdommenes egne vurderinger av hvem og hva som er viktig for dem, og deres tanker rundt sosiale relasjoner til andre i fritiden, som har dannet utgangspunktet. Hovedinntrykket jeg satt igjen med etter å ha utført intervjuene var at mine informanter til en stor grad trives i Blystadlia, og føler en lokal forankring til området, i og med at de fleste har bodd der store deler av sitt liv, og har mange sosiale relasjoner i lokalmiljøet. Faktorer som trygghet og sosial samhørighet har stor betydning for hvordan en opplever sitt nærmiljø. Mine informanter gav stort sett uttrykk for at de følte seg trygge i Blystadlia, og at det at så mange kjenner til hverandre i området bygget oppunder dette. De gamle ryktene om at Blystadlia er et spesielt problembelastet område, blir altså tilbakevist av mine informanter. Både innad gjennom blant annet Miljøforumets arbeid og prioriteringer, og utenfra gjennom media, ser en også at det ikke lenger er det problemfylte og negative som er i fokus. Fokuset er ikke lenger i like stor grad rettet mot ungdom som skaper problemer i nærområdet, men mot de endringer en har klart å få til for hele befolkningen i området, gjennom blant annet å få i gang ulik virksomhet i nærsenteret igjen. Men interessen og behovet for å jobbe for et godt fritidsmiljø blant de unge i området er likevel helt klart fortsatt til stede. Bare det at Blystadlia Miljøforum har tatt kontakt med Vitenskapsbutikken ved Universitetet i Oslo, med forespørsel om studenter kunne tenke seg å sette søkelyset på ungdomsmiljøet i området, viser dette. Og blant mine informanter var det også et helt klart ønske om flere ungdomsklubber og liknende steder hvor de kan oppholde seg i fritiden. Det har den siste tiden også fra flere hold vært jobbet med å få i gang flere fritidstiltak som filmklubber og liknende, og å synliggjøre hvilke tilbud som finnes for ungdommene blant annet gjennom internett og distribuering av brosjyrer. Selv om ungdom tilbringer mye av fritiden sin hjemme, er det viktig å understreke at behovet for et velutviklet tilbud rettet mot ungdom, ikke kan vurderes på samme måte som tilbud rettet mot voksne. Ungdom har i langt større grad behov for å aktiviseres nærmest ”hele tiden”. Og det er vanlig å gå ut de aller fleste dager i uken. Ungdom trenger derfor et tilbud som har en viss kontinuitet, og som kan fange dem opp flere dager i uken, store deler av tiden etter at skolen er slutt. Det å ha valgmuligheter, og ha steder å være utover hjemmet og offentlige steder som gater og kjøpesentre, er altså spesielt viktig. Det kan dessuten se ut til at det er en del forskjell på 13- og 15-åringer, noe også andre undersøkelser har vist. De som gav klarest uttrykk for at det var lite som skjedde i området, og at det tilbudet som fantes ikke var spennende nok til at de ville ta det i bruk, var alle 15 år. For disse blir det dermed også enda mer fristende å heller dra bort til andre, større steder, som for eksempel Lørenskog, Lillestrøm og Oslo. Men så vil det kanskje også være naturlig for en 15-åring å uansett utvide aksjonsradiusen og dra mer ut av området. For disse vil gjerne behovet for mer frihet og selvstendighet, nye impulser, større miljøer, og valgmuligheter i forhold til hva en kan foreta seg og hvem en vil være sammen med, være større. Dette er en naturlig del av utviklingen, og ikke i seg selv negativt eller tegn på "farlige trekk". Men det kommer selvsagt igjen an på hvem en er sammen med, hva en gjør og hvor en oppholder seg. Området synes altså tilsynelatende å fungere godt som setting for barn og unge. Det finnes i hvert fall en del tilbud rettet mot denne gruppen i området. Den geografiske beliggenheten til Blystadlia spiller nok også en viktig rolle i forhold til miljøet blant ungdommen i området. Den litt isolerte beliggenheten og avstanden til Oslo sentrum vil kunne bidra til at ungdommen blir litt lengre i nærområdet, samt at ungdomsmiljøet blir mer oversiktlig for foreldrene. Kombinasjonen av at Blystadlia ligger et godt stykke utenfor Oslo, og det at det er noen organiserte aktiviteter i området gjør altså at situasjonen kan se lysere ut enn det man kanskje kunne forvente.

There are no comments yet on this publication. Be the first to share your thoughts.